Det finnes ulike typer søvnapné

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA). Det er viktig å forstå forskjellene mellom disse to typene for å kunne gi riktig behandling.

Obstruktiv Søvnapné (OSA)

Oppstår når musklene i svelget slapper av under søvn, noe som fører til at luftveiene blokkeres. Dette forårsaker pustestopp, som igjen fører til urolig søvn og redusert oksygennivå i blodet.

Symptomer på OSA:

  • Høylytt snorking
  • Pustestopp under søvn
  • Hyppige oppvåkninger
  • Tretthet på dagtid
  • Hodepine og konsentrasjonsvansker

Denne artikkelen vil hovedsakelig omhandle behandling av obstruktiv søvnapné (OSA), som er den vanligste typen søvnapné. 

Sentral Søvnapné (CSA)

CSA er mindre vanlig og oppstår når hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som styrer pusten. Dette fører til at pusten stopper selv om luftveiene ikke er blokkert.

Symptomer på CSA:

  • Pustestopp uten blokkering av luftveiene
  • Søvnforstyrrelser
  • Tretthet på dagtid
  • Kortpustethet
  • Konsentrasjonsvansker

Pasienter med CSA har som regel sykdom eller uregelmessigheter i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, men det kan også foreligge uten påviselig bakenforliggende årsak.

Slik oppstår søvnapné

Ved obstruktiv søvnapné vil tungen og musklene i svelget slappe så mye av at de blokkerer luftveiene. Dette fører til pustestopp som kan vare over ti sekunder. Gjentatte episoder av pustestopp kan føre til dårlig søvnkvalitet og ulike helseproblemer som høylytt snorking, tretthet på dagtid, konsentrasjonsvansker og hodepine. Ubehandlet kan søvnapné også bidra til forhøyet blodtrykk og hjerteproblemer.

Symptomer på søvnapné

Symptomer på søvnapné kan variere, men inkluderer ofte høylytt snorking, som kan være plagsomt både for den som snorker og for partneren. Personer med søvnapné opplever ofte urolig søvn med hyppige oppvåkninger, noe som resulterer i tretthet og uopplagthet på dagtid. Dette kan igjen føre til konsentrasjonsvansker, irritabilitet og hodepine. 

Mange med søvnapné merker at de våkner med tørr munn eller sår hals. De kan også oppleve pustestopp eller gispe etter luft under søvnen, noe som kan observeres av en sengepartner. Ubehandlet kan søvnapné på lang sikt bidra til alvorlige helseproblemer som høyt blodtrykk, hjerteproblemer og økt risiko for slag. Det er viktig å ta disse symptomene på alvor og søke medisinsk hjelp for å få en nøyaktig diagnose og riktig behandling.

Snorking alene er ikke nødvendigvis et tegn på søvnapné. 

Mange mennesker snorker uten å ha de pustestoppene som kjennetegner søvnapné. Snorking kan skyldes ulike faktorer som nesetetthet, sovestilling, alkoholbruk eller overvekt. Selv om høylytt og hyppig snorking kan være plagsomt, er det viktig å være oppmerksom på andre symptomer på søvnapné (gjentatte pustestopp, gisping etter luft, urolig søvn og tretthet på dagtid).

Trenger du hjelp med plagsom snorking? Les mer om snorking og snorkeskinne her.

Slik behandles søvnapné

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden og årsaken til pustestoppene. Livsstilsendringer er ofte det første steget for å lindre symptomer, spesielt for personer med mild søvnapné. 

Det finnes ulike måter å utbedre plager relatert til mild søvnapné.

  • For overvektige kan en vektreduksjon føre til en forbedring. Fett forsvinner fra vevet i luftveiene og gir bedre luftpassasje.
  • Unngå alkohol. Alkohol gjør at musklene generelt slapper mer av og kan både forårsake og forverre søvnapné.
  • Stump røyken. Røyking kan gi irriterte slimhinner i luftveiene og slimdannelser som kan gi redusert luftpassasje.
  • Unngå å sove på rygg. Man vil kunne redusere plagene ved å sove på magen eller på siden, da tungen ikke faller bakover og stenger for luftveiene på samme måte.

Om slike tiltak ikke fører frem, kan det være nødvendig med profesjonell hjelp. Det er flere måter å behandle søvnapné på:

  • CPAP-maske: Man sover med en maske som er koblet til en kompressor som skaper et lufttrykk som holder luftveiene åpne under søvn.
  • Kirurgiske inngrep: Aktuelt ved tilfeller med strukturelle problemer i luftveiene som må korrigeres. Det kan være et alternativ å fjerne for eksempel store mandler, falske mandler eller noe bløtvev for å lette luftpassasjen.
  • Søvnapnéskinner: holder underkjeven fremover og dermed holder luftveiene åpne, kan være et godt alternativ for de med mild til moderat søvnapné. Behandlingen tilpasses individuelt og krever ofte oppfølging for å sikre effektivitet og justere utstyret etter behov. Fremstilles av tanntekniker og tilpasses hos tannlegen. 

Slik fungerer en søvnapnéskinne

En søvnapnéskinne er en plastkonstruksjon som settes på tennene før du sovner. Den er designet for å holde underkjeven og tungen fremover, noe som bidrar til å holde luftveiene åpne og forhindre pustestopp under søvn. Skinnene lages individuelt av en tanntekniker i samarbeid med en tannlege, og tilpasses nøyaktig til din munn for å sikre komfort og effektivitet. Det finnes ulike skinnealternativer på markedet og skinnens utforming kan påvirke både tilvenningen og effekten. 

Ved å holde luftveiene åpne, reduseres symptomene på søvnapné som snorking, urolig søvn og tretthet på dagtid. Søvnapnéskinner er spesielt effektive for personer med mild til moderat søvnapné og kan være et godt alternativ for de som ikke tolererer CPAP-maskiner. 

Behandlingen krever regelmessig oppfølging og justering hos tannlegen for å sikre at skinnen fungerer optimalt og ikke bidrar til bittendringer.

De fleste kan bruke en søvnapnéskinne

De fleste som lider av søvnapné kan bruke søvnapnéskinner med godt resultat, spesielt de med mild til moderat søvnapné. Skinnen er et effektivt alternativ for de som ikke tolererer CPAP-maskiner. Det finnes også skinner for tannløse pasienter. 

Tannlegen vurderer om en søvnapnéskinne er egnet basert på pasientens tannhelse og individuelle behov. Selv om noen kan oppleve midlertidige bivirkninger som ømhet i tennene eller kjeven, er dette vanligvis forbigående, og tannlegen vil kunne justere skinnen for å bedre komforten og funksjonen.

Mulighet for behandlingsstønad fra Helfo

Ved alvorlig søvnapné og rekvisisjon fra legen kan det utløses støtte fra Helfo. Det er alvorlighetsgraden og antall pustestopp per time/natt som vil avgjøre om du er berettiget stønad fra Helfo. Våre tannleger kan hjelpe deg å finne ut om du kvalifiserer for refusjon.

Her finner du en komplett liste over tilstander som kvalifiserer til stønad til tannbehandling fra Helfo.

Samarbeid mellom spesialister gir optimal behandling

Hos oss møter du erfarne tannleger og spesialister som har god kunnskap om behandling og mulige bivirkninger. Diagnostiseringen og behandlingen vil i enkelte tilfeller være et samarbeid mellom tannlege og søvnspesialist.

Du får god informasjon både i forkant av, underveis og etter endt behandling. Kontakt oss for mer informasjon eller spørsmål angående søvnapné og behandling, vi hjelper deg gjerne!

Bestill en uforpliktende konsultasjon

Få informasjonen du behøver for å komme i gang!

Uansett omfang og årsak til ditt behov anbefaler vi deg å bestille time for en uforpliktende konsultasjon.

Tannlegen vil kunne gi deg et optimalt behandlingsforslag og informasjon vedrørende stønadsordninger fra HELFO (folketrygden).