Spenning i kjeven og ansiktet?
Mange sliter med problematikk og plager tilknyttet spenning i kjeven og ansiktet, kvinner oftere enn menn. Vi har tatt en prat med tannlege i Oris Dental, Ida, om hva plagene kommer av og hva man kan gjøre for å forhindre dem.
Innhold
- Hva er symptomene for spenning i kjeven?
- Temporomandibulær dysfunksjon (TMD)
- Hva skyldes spenning i kjeven og ansikt?
- Hvem opplever oftest spenning i kjeven?
- Hvor ofte møter dere pasienter med spenningsproblematikk?
- Har spenning i kjeven en sammenheng med gnissing av tenner?
- Hva kan jeg gjøre for å lindre spenningsplager?
- – Det er mye man kan gjøre selv
- Tips til tanngnissing og -pressing
Hva er symptomene for spenning i kjeven?
– Vanlige symptomer på spenning i kjeven og området rundt ansiktet er smerter og ømhet. Ofte kan det oppstå lyder og låsing i kjeveleddet, og smerten kan strekke seg fra spenningshodepine til tenner, ører, nakke og hals.
Temporomandibulær dysfunksjon (TMD)
Fellesbetegnelsen for dysfunksjon og smerter i kjeven, tyggemusklene og strukturene rundt heter temporomandibulær dysfunksjon (TMD) og er problematikk vi behandler våre pasienter for, forteller Ida.
Myalgi er betegnelsen på smerter i tyggemuskulaturen og er den vanligst forekommende TMD-diagnosen. Den kan opptre alene eller sammen med annen kjeveleddsproblematikk. Andre vanlige TMD-plager er kneppelyder fra kjeveleddet ved gaping, som skyldes en forskyvning av leddputen, eller degenerative forandringer av både leddpute og benstrukturer i kjeveleddet.
Hva skyldes spenning i kjeven og ansikt?
Årsaken til TMD betegnes ofte som multifaktoriell. Eksempel på faktorer som disponerer for, utløser eller opprettholder disse plagene, er stress, psykososiale forhold, traume, parafunksjoner (tann- og tungepressing), enkelte betennelsestilstander og systemiske sykdommer.
– Vi ser at både brekning- og spenningsplager ofte er tilknyttet psykologiske faktorer som stress, angstfølelser og traumer.
Hvem opplever oftest spenning i kjeven?
– TMD rammer oftest voksne i alderen 20 – 45 år, men forekommer også hos barn, unge og eldre. Vi ser en overvekt av disse plagene hos unge kvinner og langvarige plager blir ofte omtalt som en kvinnelig utfordring.
Hvor ofte møter dere pasienter med spenningsproblematikk?
Rundt 10% av befolkningen har TMD. Plagene er som oftest forbigående og uten tegn til alvorlig sykdom. De aller fleste blir friske ved hjelp av enkle tiltak, ofte så enkelt som en beroligende beskjed om hva symptomene kan skyldes.
– De fleste slipper langvarige plager med spenning hvis vi enkelt kan kartlegge årsaken og iverksette lindrende og forebyggende behandling. Enkelte har allerede utviklet, eller utvikler kroniske og langvarige plager underveis, men her bistår vi ved ytterligere utredning og behandling på deres premisser for å sikre en fremtid med mindre plager.
Har spenning i kjeven en sammenheng med gnissing av tenner?
TMD kan ha en sammeheng med parafunksjoner som tanngnissing og tannpressing.
– Pasienter som gnisser tenner får ofte ingen andre symptomer enn at tennene slites ned fortere enn normalt. De som tannpresser derimot kan oppleve symptomer på TMD. Stress kan være en medvirkende faktor til både gnissing og pressing og mange opplever at uvanen øker i stressende perioder. For andre oppstår handlingen som en bivirkning av regelmessig medikamentbruk.
– Mange er ofte ikke klare over at de gnisser eller presser tennene. Tanngnissing skjer som oftest ubevisst når vi sover, mens tannpressing kan skje både i våken og sovende tilstand.
Som pasient kan du ofte lindre og behandle egen kjeveleddsproblematikk, men det krever god informasjon og rådgivning fra en behandler.
Hva kan jeg gjøre for å lindre spenningsplager?
Dersom du ønsker å lindre spenningsplager bør du bestille en grundig undersøkelse hos tannlegen din for å finne ut hva årsaken til symptomene kan være. Ofte kan behandleren sette en diagnose kun basert på den informasjonen du gir, og de funnene man gjør ved en klinisk undersøkelse. Men det finnes også tilleggsundersøkelser som kan være aktuelle for videre utredning for å bekrefte diagnosen. Som bla røntgenopptak av kjeveledd (OPG, CBCT) eller MR.
– Det er mye man kan gjøre selv
– For de aller fleste vil tips til egenbehandling være nok, men enkelte kan også dra god nytte av betennelsesdempende, fysioterapi eller *bittskinne. Først starter man ofte med bevisstgjøring rundt eventuelle uvaner, og tøye- og avspenningsøvelser du som pasient kan gjøre daglig. Etter en liten tid gjør vi en evaluering av behandlingen. Dersom ønsket effekt ikke er oppnådd kan det være aktuelt med ytterligere tiltak, som en hard bittskinne til bruk om natten, eller henvisning til videre utredning hos spesialist. Målet med en bittskinne er at den skal stabilisere kjeven og virke avslappende på kjeveleddet og tyggemuskulaturen.
*En bittskinne er gjennomsiktig og plasseres som oftest over alle tennene. Noen merker straks bedring, mens andre må bruke skinnen i flere måneder før de merker bedring.
Tips til tanngnissing og -pressing
- Tennene bør ikke være i kontakt, annet enn når man spiser.
- Øv på å holde underkjeven i en avslappet posisjon
- Sett klistremerker på iøynefallende områder som mobil, PC, kjøleskap og TV
- som minner deg på å “Slippe ned underkjeven”
- Både tanngnissere og tannpressere har god effekt av en bittskinne til nattbruk
- Skinnen har både forebyggende og terapeutisk effekt
Vi har mer på hjertet!
Behandling av periodontitt, dette kan du forvente av oppfølging
- Aktuelt
Derfor er det anbefalt å ha fast tannlege
- Aktuelt