Munntørr?

Hva er munntørrhet?

Er du alltid tørst og må drikke ofte? Våkner du på natten med knusktørr tunge, og bare må ha noe å drikke? Da kan det hende at du har munntørrhet.

Munntørrhet, også kalt xerostomi, betyr at man har for lite spytt i munnen. Det kan gi en tørr, klissete eller brennende følelse i munnhulen, og kan for noen gi utfordringer med å snakke, spise eller svelge. Munntørrhet kan komme av blant annet stress, dehydrering, medisinbruk, sykdom eller alder.

Tørr i munnen – av medisiner?

Rundt en femtedel av befolkningen vil oppleve munntørrhet. Og jo eldre man blir, jo vanligere blir problemet. Årsakene til redusert spyttproduksjon er mange. Men den mest vanlige er for mange overraskende: medisinering.

Pia Selmer-Hansen er spesialist i oral protetikk ved Oris Dental. Daglig behandler hun pasienter som sliter med varierende grad av munntørrhet.
– Munntørrhet er en vanlig bivirkning av mange medikamenter, spesielt allergimedisiner, blodtrykksmedisiner, antidepressiva, sovetabletter eller beroligende midler. Og jo flere medikamenter man tar, jo større er sjansen for å bli tørr i munnen, forteller hun.

Særlig opplever hun at kvinner i overgangsalder er plaget med munntørrhet.

Se under for oversikt over de mest vanlige medikamentene som kan forårsake munntørrhet

Munntørrhet kan gi dårlig tannhelse

Det sikreste tegnet på at du kan ha munntørrhet er naturlig nok at du føler deg tørr i munnen.

– Det kan bli såpass tørt at du får sår og sprekker, og du kan våkne på natten og være svært tørst, forteller Pia.

Pia informerer om at det ikke er direkte farlig å være tørr i munnen, men at spyttet ditt er viktigere enn du kanskje tror, og mangel på det kan gi deg uante konsekvenser.

– I gjennomsnitt produserer kroppen 0,5-1,5 liter spytt i døgnet, som skal dekke en rekke oppgaver. Utskillelsen av spytt er på topp når vi spiser, og «smører» munn og svelg, slik at det blir lettere å både tygge og svelge maten. Deretter hjelper spyttet med å bryte ned maten, og transportere næringsstoffene videre. Nedsatt utskillelse av spytt kan derfor gjøre både tygging og svelging svært vanskelig.

Men spyttets viktige egenskaper slutter ikke der.

– Spyttet er også med på å rense munnen og fjerne partikler som kan forårsake dårlig lukt. Det nøytraliserer syre, skyller bort bakterier, og beskytter mot infeksjoner og hull i tennene, lister tannlegen opp. Derfor er derfor dårlig ånde en vanlig konsekvens av manglende spyttproduksjon.

Har du lav spyttproduksjon, bør du derfor være oppmerksom på at du er ekstra utsatt for:

• Hull i tennene
• Tannkjøttbetennelse
• Sår og infeksjoner i munnen

Tannlegen kan hjelpe deg

Heldigvis er det lindrende hjelp å få. Snakk med tannlegen eller tannpleieren din om hva vi kan tilby.

• Tannlege/tannpleier kan gi råd om produkter som passer for deg.
• Undersøkelser og målinger av spyttproduksjonen kan gjøre det enklere å behandle deg rett.
• Jevnlige kontroller for å fange opp tidlige tegn på hull, sopp eller tannkjøttproblemer.
• Individuell veiledning

Tips mot munntørrhet

• Drikk vann hyppig, og la litt vann skylle rundt i munnen før det svelges
• Prøv spyttstimulerende produkter som tyggegummi, tannkrem, sugetabletter, drops, spray eller gel.
• Benytt en fluortannpasta som ikke skummer (f.eks. Zendium). Overflateaktive stoffer (f.eks. natriumlaurylsulfat) kan ødelegge den beskyttende spytthinnen i munnen
• Rengjør tenner, tunge og munnhule grundig
• Sjekk om du bruker medikamenter med munntørrhet som bivirkning. I så fall kan du forhøre deg med legen og se om medikamentbruken kan reduseres.

Enkelte mat- og drikkevarer og vaner kan forsterke munntørrheten. Det er derfor anbefalt å redusere eller unngå:

• Søtsaker
• Røyking
• Alkoholholdig munnskyll
• Koffein
• Kullsyreholdige drikker

Helfo-refusjon ved munntørrhet

Har du problemer med karies som en følge av munntørrhet kan du ha krav på støtte fra HELFO til reperasjon og vedlikehold av tenner skadet av karies. Tilstanden må være klinisk dokumentert og ha vedvart i minst ett år. Hør med din behandler for mer informasjon

Medisiner som kan forårsake munntørrhet

ACE-hemmere

• Enalapril (Renitec)
• Ramipril (Triatec)

Alfablokkere

• Doxazosin (Carduran)

Antidepressiva

Ikke-selektive monoaminopptakshemmere:

• Amitriptylin (Sarotex)
• Trimipramin (Surmontil)

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

• Citalopram (Cipramil)
• Sertralin (Zoloft)

Andre antidepressiva:

• Mirtazapin (Remeron)
• Venlafaksin (Efexor)

Antidiarroika

• Loperamid (Travello)

Antiepileptika

• Karbamazepin (Tegretol)

Antihistaminer

• Loratadin (Clarityn)
• Desloratadin (Aerius)

Antikolinerge midler

• Biperiden (Akineton)
• Orfenadrin (Disipal)

Antiparkinsonmidler

• Levodopa + dekarboksylasehemmer (Sinemet)

Antipsykotika

• Olanzapin (Zyprexa)
• Litium (Lithionit)

Antipsoriasismidler

• Acitretin (Neotigason)

Analgetika

Opioider:

• Kodein
• Morfin (Dolcontin)

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs)

Anxiolytika

• Diazepam (Valium)

Betablokkere

• Atenolol (Tenormin)
• Metoprolol (Selo-Zok)

Diuretika

• Furosemid (Lasix)
• Hydroklortiazid (Esidrex)

Dopaminerge midler

• Levodopa + dekarboksylasehemmer (Sinemet)

Hypnotika og sedativa

• Zopiklon (Imovane)

Imidazolinreseptoragonister

• Moksonidin (Physiotens)

Migrenemidler

• Sumatriptan (Imigran)

Muskelrelakserende midler

• Baklofen (Lioresal)
• Karisoprodol (Somadril)

Røykeavvenningspreparater

• Bupropion (Zyban)
• Nikotin (Nicorette)

Sympatikushemmere

• Metyldopa (Aldomet)
• Klonidin (Catapresan)

Øyedråper – Mydriatika

• Atropin
• Tropikamid (Tropikamid Minims)

Antikolinergika

• Hyoscyamin (Egazil)