På vei mot et nytt smil etter et halvt liv i isolasjon

Møt Hans Petter Hansen, en 42 år gammel kokk som har kjempet en lang kamp mot tannproblemer og tannlegeskrekk. Hans historie er ikke bare en om fysisk smerte, men også om psykisk påkjenning og isolasjon. Fra å ha mistet nesten alle tenner i overkjeven til å unngå sosial kontakt, har Hans Petters liv vært preget av utfordringer. Men en avgjørende beslutning førte ham til Oris Dental Galleri Oslo, hvor han begynte reisen mot et nytt smil. Denne artikkelen forteller om Hans Petters modige skritt for å trosse sin frykt, og den bemerkelsesverdige reisen mot å gjenvinne både et nytt smil og sin livsglede. Bli med på Hans Petters reise – fra å leve i skyggen av tannlegeskrekk til å smile igjen med nyfunnet håp.

– Helt ærlig? Det ser ut som et bombet land der inne.

Hans Petter Hansen (42) har slått seg ned i sofakroken hos Oris Dental Galleri Oslo. Han snakker om munnen sin, der det meste av tenner i overkjeven mangler.

– Jeg husker ikke lengre hvordan det var å ha fungerende tenner, sier han.

Det startet allerede da Hans Petter var elleve år. Han opplevde stadig nye hull i tennene tross hyppig tannpuss, amalgamfyllinger som ble større og større og en gradvis svekkelse av tannhelsen. Som ung voksen opplevde han at biter av tennene begynte å ramle av. Etter noen runder med akuttbehandling kom også tannlegeskrekken snikende.

– Til slutt gav jeg opp. 

Fysisk og psykisk påkjenning

Til å begynne med påvirket den dårlige tannhelsen primært det fysiske. Hverdagen ble preget av perioder med sterke smerter, det ble stadig vanskeligere for Hans Petter å spise som normalt, vekta raste nedover.

– Siden jeg jobber som kokk forventer folk at jeg har litt kjøtt på kroppen etter mye god mat, så det er jo ganske ironisk, sier Hans Petter.

Han ler, men det har ikke vært enkelt. Med tiden begynte det fysiske også å gå hardt utover det psykiske.

– Jeg vet hva folk tenker om meg og har overhørt flere ubehagelige kommentarer knyttet til tennene mine. Etterhvert ble det enklere å bare isolere seg. Jeg drar til og fra jobb, snakker minst mulig mens jeg står på kjøkkenet, tar foreldremøtene på Teams så de kun kan høre meg, og kommuniserer primært med venner og familie på sosiale medier.

Hans Petter tenker på datteren på fjorten, han vil ikke at hun skal skjemmes når folk ser pappaen hennes. Skjegget har han grodd som en avledningsmanøver, buff og lue er alltid på utenfor huset.

– I motsetning til folk flest synes jeg corona var helt fantastisk. Med munnbind på kunne jeg være mye mer ute blant folk. Straks pandemien var over var det tilbake i gamle spor. Jeg har gått glipp av snart 20 år av livet mitt.

Trosset tannlegeskrekken

Etter en våkenatt grunnet tannpine i januar var fortvilelsen så stor at Hans Petter ikke orket mer. Enten så fikk det slutte her, eller så måtte noe skje. Det krevde flere runder med intern overtalelse, men til slutt tok han mot til seg, ringte tannlegen og forklarte situasjonen.

– Noen dager senere satt jeg utenfor her og skulle inn til første time. Jeg var så redd at jeg ikke turte å nærme meg klinikken.

Fra sofaen inne hos Oris Dental peker Hans Petter ut vinduet som vender mot mellomgangen på Galleri Oslo – kontorbygget som forener Oslo S og bussterminalen.

– Jeg måtte ringe til tannlegen og be han hente meg utenfor. Kroppen var helt gelé, jeg bare skalv og var sekunder unna å reise hjem igjen.

Tannlege og spesialist i oral kirurgi og medisin, Shoresh Afnan, gikk ham i møte og fikk geleidet Hans Petter inn på et nøytralt kontor.

– Når han først hadde gjort jobben med å komme helt hit, var det ikke snakk om å gi opp der, sier han.

Nytt smil før jul

Det har gått 10 måneder siden det første møtet hos Oris Dental Galleri Oslo. For både tannlege Shoresh og Hans Petter har det å ta seg god tid vært avgjørende for å komme dit de er i dag.

– Når noen er så redd som Hans Petter må man gi dem tid til å venne seg til miljøet på en tannklinikk før man setter i gang med noe, sier Shoresh.

Gradvis tilvenning og nøye planlegging i tverrfaglig team. I tilfeller der en pasient har store skader og mangler tenner, forteller Shoresh at det finnes flere ulike løsninger.

– Vi tar utgangspunkt i hva som vil gi pasienten best livskvalitet. Hans Petter er fortsatt ung, gebiss vil for eksempel føles som et nederlag. Vi vil heller ikke at han skal måtte gå uten tenner lengre enn han allerede har gjort til nå, derfor har målet vært å finne en løsning der han vil gå ut herfra med et fungerende smil så tidlig som mulig.

Sammen med blant annet spesialist i oral protetikk, Eva Gustumhaugen, har teamet hos Oris Dental planlagt behandlingsforløpet ned i minste detalj. Denne dagen gjennomføres siste innprøving av det som til slutt skal bli til faste tenner i munnen til Hans Petter.

– Hvordan føles det? Spør Eva.

Fra tannlegestolen gliser Hans Petter med utkastet til de nye tennene i munnen.
Tårene triller.