Husker du sist du kjente på frykt? Enten du skulle holde en presentasjon eller møtte en elg på sopptur i skogen? Da har du kjent på fryktfølelsen; enten at hjertet hamrer, adrenalinet fosser ut i blodet, eller du blir nummen og handlingslammet. Fryktfølelsen provoseres av både reelle farer og opplevde farer. Men hva er egentlig frykt, hvorfor blir vi redde og hvordan kan vi håndtere det?

Frykt, hva er det egentlig?

Vi har møtt psykolog ved DPS, Ida Sofie Kløcker Barreth, på en kafe i Torggata for å høre mer om hva frykt er, hvorfor den oppstår og hvordan man kan håndtere den.

– Frykt er en følelse alle opplever, som holder oss trygge. Når vi blir redde kan fight-or-flight-responsen medføre for eksempel at vi blir varme og svetter, begynner å skjelve, kjenner hjertet hamrer i brystet, at vi gisper etter luft og får tunnelsyn. I situasjoner der vi ikke kan overvinne eller flykte fra det vi oppfatter som en trussel, kan vi alternativt bli helt numne og fraværende mentalt, dvs. en slags mental flukt.

Barreth forteller at frykten, uavhengig av hvordan den utspiller seg, er helt nødvendig for å sikre overlevelse når vi opplever en situasjon som mer krevende enn vi kan håndtere. Det er derfor kroppen reagerer med det samme overlevelsesinstinktet, enten du gruer deg til en presentasjon eller plutselig står i faktisk livsfare.

Er du i fare eller er du stressa?

Samtalen driver naturlig videre til hvordan fryktfølelsen kan være den samme, til tross for at man ikke opplever reell fare. 

– Til vanlig dirigerer kroppen vår energi til prosesser som gjør at vi for eksempel kan bevege oss normalt, spise, fordøye mat, tenke, være sosiale og lære. Vi befinner oss da innen et såkalt toleransevindu for kroppslig aktivering. Men hvis du møter en bjørn i skogen, er du ikke tilbøyelig til å være sosial. Da omdirigeres all energi til muskulaturen, sier Barreth.

Psykolog Ida Sofie Kløcker Barreth.

Alle prosessene som skjer i kroppen når man kjenner på frykt har et lignende fysisk utløp som hvis du trener hardt. Hvis du har vært på trening, pushet deg selv, kjent at pulsen stiger, hjertet hamrer, og du blir svimmel og holder på å spy, så vet du samtidig at kroppen tåler det. Kanskje stopper du opp eller senker tempoet, men du beholder roen fordi du vet at det som skjer er bra for deg og gjør deg sterkere på sikt.

– Hvis du blir skjelven og får hjertebank av tanken på å holde en presentasjon, er det «dyredelen» av hjernen din som ikke klarer å skille en skummel tanke fra en reell trussel som for eksempel en bjørn i skogen. Det kan hjelpe å bli mer oppmerksom på de samme kroppslige sensasjonene når du trener, så du kan kjenne dem igjen og minne deg selv på at dette er noe du tåler også når symptomene oppstår i utide, sier Barreth.

Tannlegeskrekken

Vi har også tatt en prat med en av tannlegene våre som har fordypet seg i odontofobi (tannlegeskrekk) og daglig møter pasienter som kvier seg for tannlegebesøket. 

Noen trenger bare en prat, og å få vite hva som skal skje før behandling, mens andre trenger litt mer tid for å klare å bygge et tillitsforhold til tannlegen før de klarer å sette seg i stolen i det hele tatt. Årsakene til angsten kan være mange, og noen ganger vet ikke pasienten hva de er redd for. Så mange som 5-10% av den voksne befolkningen unngår tannlegen i det hele, forteller tannlegen.

– Pasientene ringer ofte i forkant og gir beskjed om plager som kvalme, oppkast, dårlig mage og svimmelhet. Pasienten føler seg rett og slett uvel. Som behandler er det ikke alltid like lett å definere om plagene skyldes generell fysisk sykdom, eller om den er påvirket av frykt. Her har vi som tannleger og pleiere en viktig rolle i normalisering av frykten og sørge for at pasientene får en behagelig opplevelse. Men det krever også at pasienten er ærlig med oss.

Hvordan kan du håndtere frykten?

Når vi opplever stress og frykt blir vi i øyeblikket veldig selvbevisste. Psykolog Barreth forteller at hun ble overrasket da hun lærte om sammenhengen mellom å ha oppmerksomheten rettet innover mot seg selv, og vanskelige følelser som angst og depresjon. 

– Når vi kjenner på symptomer knyttet til frykt, kan det hjelpe å møte dette med aksept og trøst, for så å rette oppmerksomhet utover. De færreste av oss ville trøste et skremt barn ved å fortelle at frykten er teit og dum, men likevel er vi raske til å snakke til oss selv på denne måten. Forsøk å unngå det og vær god og tryggende mot deg selv. Hvis vi bruker sansene til å registrere at vi, på tross av vanskelige tanker, er trygge i rommet, hjelper dette «dyrehjernen» vår å roe kroppen. Innrøm for deg selv hva du frykter og forsøk å legge vekk skam av å frykte det, sier hun.

Tannlegen støtter opp og forteller at det er viktig for henne å vite hvordan man best kan møte pasientene. Derfor spør de gjerne en gang for mye, heller enn en gang for lite, for å lukke opp døren til åpen og ærlig dialog.

– Selv om de sier det går bra spør jeg både èn og to og tre ganger til. Det er viktig at de ikke krysser sin egen grense for hva de følelsesmessig er klar for. Hvis jeg opplever pasienten som engstelig, og at de ikke vet hvorfor, spør jeg gjerne. Mitt mål er å hjelpe pasienten på pasientens premisser.