Munnhelse som fører til sosial isolasjon

I Norge er vi heldige. Vi har gode tannhelseprodukter, som vi har råd til. Vi har rent vann og gode, tilgjengelige tannhelsetjenester. Vi er godt opplyst om hvordan ivareta tennene, hvorfor det er viktig, og ligger helt i verdenstoppen for god tannhelse.

Likevel er det mange som for lengst har sluttet å smile, i skam over manglende eller ødelagte tenner, eller sykdom i munnhulen. Det påvirker livet deres på så mange måter.

Mange kvier seg for å gå til tannlegen, hvor opptil 5 % har reell tannlegeskrekk (odontofobi) og har unngått tannlegebesøk i opptil flere tiår. Det er ikke mindre enn 270 000 nordmenn.

Terje Klemetsdal på restaurant i Trondheim, hvor han stiller til intervju.

Når smilet forsvinner

Årsakene er mange, men konsekvensene er ofte de samme. Ødelagte og manglende tenner kan gjøre det vanskelig å spise mat. Smilet forsvinner gradvis til det tar med seg humoren i dragsuget. Til slutt holder man seg unna sosiale settinger. Da har den dårlige tannhelsen tatt over livet.

Dette var historien til Terje Klemetsdal. En frisk, sporty mann som elsket å holde foredrag for store forsamlinger, elsket å le, elsket å jobbe, og elsket å være pappa. Så tok den dårlige tannhelsen han igjen, og lukket smilet mer og mer for hver dag.

Skamfull og isolert

Terje hadde astma som barn og gikk på sterke medisiner som gradvis ødela tennene. Tannlegebesøkene i skolealder husker Terje som tunge og smertefulle. Da Terje selv kunne velge bort den årlige tannlegekontrollen, gjorde han det, og sluttet å gå til tannlege. Etter en stund med konstant betennelse i munnen begynte tennene å løsne fra festene, og i 30-årene startet tennene å falle ut.

­- I 2008 begynte jeg å isolere meg. Jeg hadde lav selvtillit, og ble slukt av skammen over å ikke kunne fungere godt i sosiale sammenhenger. Å være blant folk, var som å komme i bryllup med skitne, fillete klær. Jeg følte jeg var på det laveste av det lave.

Med mange manglende tenner kunne ikke Terje lenger spise det han ønsket, han klarte ikke lenger å snakke rent, og han hadde helt sluttet å smile. Da han endelig våget å sette seg i tannlegestolen igjen, for knappe 16 måneder siden, hadde han ni  brunflekkede tenner igjen, i tillegg til noen små ødelagte tannstubber.

– Det er så altoppslukende! Dårlig tannhelse går utover så mange grunnleggende behov. I flere år unngikk jeg både barn og barnebarn. Jeg skammet meg, og tok det for gitt at de var flaue over meg.

I dag smiler Terje uten å skamme seg, og er stolt av smilet sitt.

Kan ikke få takket seg selv nok

I dag smiler Terje. Og han smiler bredt. Han nyter god mat, ler med familie og venner, og jobber med å lære å smile og snakke igjen. Sakte men sikkert smyger selvtilliten seg tilbake.

– Det har vært en lang vei hit, og den har kostet meg mye. Men jeg er så stolt! Stolt av meg selv som tok steget og møtte frykten. Tannlegeskrekken er der fortsatt, men jeg håndterer den.

Har tatt smilet tilbake!

Terje nyter at livsgleden er tilbake.

– Jeg er en nær og glad pappa og bestefar igjen, jeg tør å være sosial, og setter enormt pris på det!

Sier han smilende.

– Jeg har tatt smilet tilbake!